Hva gjør vi om Oljefondet forsvinner?

Verden opplever et aksjemarked på «All-Time-High», Federal Bank Reserve i USA har pumpet inn 320 milliarder dollar siden 22. september og har kjøpt tilbake «Treasury Bonds for 106 milliarder dollar i samme periode – det er omtrent som å ha en kjempestor kredittkortgjeld du ikke kan betale, for så å øke kredittkortgjelda for å betale den tilbake. Det er ingen bærekraftig løsning, hverken for privatpersoner eller sentralbanker. Det er stadig stadig flere røster som varsler en global korreksjon, og Zoltan Pozsar som har vært med å utvikle Repo-markedet for FED, er alvorlig bekymret for kollaps, og sier at det kan kollapse når som helst, ifølge Zero Hedge (1).

Eldrebølgen
Finansinteressert som jeg er, har jeg fulgt med denne utviklingen i særlig grad det siste året, og har kjent på en stigende bekymring, i særdeleshet for det det norske folks største sparebøsse – Oljefondet. Statens Pensjonsfond Utland ble i sin tid etablert for å skaffe landet en økonomisk buffer for å møte fremtidens pensjonskrav som øker i takt med en aldrende befolkning grunnet «eldrebølgen». Den voksende kurven av aldrende borgere sammenfaller med en stadig synkende kurve av arbeidsdyktige kvinner og menn, hvilket gjør at staten vil ha en økende grad av underfinansiering på fremtidige pensjoner. Derfor har vi etablert «Oljefondet», og derfor er det av stor betydning at denne formuen forvaltes trygt og forutsigbart. Alternativet er vesentlige høyere skatter og avgifter i fremtiden, kombinert med dårligere offentlig tjenestetilbud.

All Time High
Oljefondet styrer etter et politisk vedtak om at fondet skal forvaltes med en aksjeandel på minst 70%. Denne beslutningen ble ført i pennen av tidligere finansminister Kristin Halvorsen, som ønsket seg en mer aggressiv avkastning på fondet. De fleste småsparere vet at med større mulighet for avkastning, kommer større risiko, og at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.

Med dagens langt fremskredne turbulens i verdensøkonomien (2), og med et aksjemarked som er på «All-Time-High», vil jeg utfordre dagens Stortingspolitikere på å trekke i nødbremsen (3).

Krigen om dollaren
Det er mange sentralbanker verden over som øker sine gullreserver, og denne trenden har vært økende det siste året. Dette skyldes ifølge en rapport fra Central Bank Gold Reserves i 2019 (4), at sentralbankene i verden ser en økende risiko for endringer i verdens internasjonale pengemarkeds- og valutasystem, noe som ble bekreftet av Mark Carney – tidligere leder for Bank of England (5). Han spår et fremtidig skifte i det monetære valutahegemoniet, og spår et skifte fra dollar til block chain-relatert valuta i en ikke så altfor fjern fremtid. Det mest bekymringsfulle ved hans rapport som kom ut 23. august 2019, er at han peker på tidligere valutahegemoni-skifter som ganske dramatiske, og peker blant annet på overgangen mellom Sterling og Dollar og hvordan den første verdenskrig bidro til å løfte dollaren inn som den dominerende verdensvalutaen. Dette kan skje igjen, men hvordan vil et slikt scenario påvirke oljefondet?

Bør man likvidere Oljefondet og kjøpe gull?
Min bekymring har ledet meg til å kontakte medlemmer av Finanskomiteen på Stortinget med noen spørsmål, vedrørende forvaltningen av Oljefondet i dag og i fremtiden. Noen har svart men slett ikke alle, derfor gjentar jeg spørsmålene her:

I lys av dagens ustabilitet i verdenshandelen og aksjemarkedet ønsker jeg å be om en tilbakemelding på hva dere som politikere på Stortinget, samt medlemmer av Finanskomiteen tenker om dagens og morgendagens forvaltning av «Oljefondet».
Er dagens strategi for risikabel, gitt de rådende markedsforhold? Burde man vurdert å ta ut noe av den enorme gevinsten vi har hatt, og kanskje sett til land som Russland og Kina, som allokerer mye av sine aktiva i gull? (6, 7, 8)

Til slutt vil jeg på vegne av mine barn og fremtidige barnebarn spørre om Norge har råd til å tape 70% av sine drøye 10 000 milliarder kroner (9) som i dag er eksponert i aksjemarkedet? Hvis svaret på det er nei, bør våre folkevalgte politikere snarest oppdatere seg på tilstanden i verdensøkonomien, og ta en selvstendig beslutning. Situasjonen er såpass akutt, at tiden er avgjørende. Jeg vil også oppfordre Stortingspolitikerne våre i alle partier om å forene seg om et vedtak som er til beste for landets kommende generasjoner, uten å lene seg på Oljefondets ekspertise. Beslutningen om å plassere 70% av oljeformuen var et politisk vedtak, og forvalterne av Oljefondet vil fortsette å styre på det mandatet til de får beskjed om noe annet.

Nå er det ganske nøyaktig 10 år siden forrige nedtur på børsen, og denne gangen vil det mest sannsynlig bli verre enn i 2008 (10). Derfor håper jeg at det blir et folkelig krav om å sikre verdiene mens man kan, og plassere brorparten av midlene i hard valuta som sølv og gull, til den kommende korreksjonen er unnagjort – for den kommer. Bedre føre var enn etter snar. God jul og godt nytt år!

Thor-Egil Eik

Artikler:

End Time Talks

Take heed that no one deceives you